Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging

stavkirker og bygningskultur

 

I Numedal står fire stavkirker (Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal). I tillegg er det er nær 50 private middelalderbygg i dalføret.

 

 

 

Stavkirker og øvrige middelalderbygninger

Stavkirkene regnes sammen med vikingskipene som Norges viktigste bidrag til verdenskulturarven. De er landets eldste, stående bevarte trebygninger og blant de eldste bevarte stående trekonstruksjoner i verden. Stavkirkene er de ypperste bevarte byggverkene i tre som er skapt i vår kulturkrets i middelalderen.

 

Kirkene er også verdifulle elementer i kulturlandskapet. Derfor er det viktig at nærområdet rundt kirkene ikke blir bygd ned eller endret. Stavkirkene i Numedal er godt kjent, det samme er de verdslige middelalderbygningene, selv om de ikke er like kjent som stavkirkene.

 

Bygdetun

Alle tre kommunene har egne bygdetun med fine eksempler fra den lokale bygningskulturen. Bygdetunene er også gode arenaer for ulike kulturarrangementer, særlig sommerstid.

 

Bygdetun

Bygdetun

Foto: Elin Halland Simensen

Fra Nore og Uvdal bygdetun

Nore og Uvdal bygdetun
Nore og Uvdal bygdetun ligger på den tidligere prestegården i Uvdal med flott utsikt over dalen. Med Uvdal stavkirke i samme område har bygdetunet mye å by på. I sommersesongen er det salgsutstilling med lokale håndverkere i skolestua.

 

Av de opprinnelige husene er det kun prestegårdsburet og skolestua som står igjen, mens de andre bygningene er flyttet fra forskjellige steder i kommunen. Tunet består foreløpig av 17 bygninger med et gårdstun og ei seter. I tillegg til husene finnes det redskaper og annet utstyr for arbeid ute og inne. Sommeren 2007 ble Grønneflåtastua flyttet til bygdetunet for komplettere tunet, og den offisielle åpningen ble foretatt 3. oktober av ordfører Eli Hovd Prestegården.

 

Et nytt bygg på tunet utløser uante aktivitetsmuligheter. Grønneflåtstua leies ut til private sammenkomster som bryllup, barnedåp og feiring av runde tall osv. I tillegg er stua et flott lokale for kulturkvelder, konserter og andre sammenkomster.

 

Rollag bygdetun
Rollag bygdemuseum ligger i naturskjønne omgivelser med Rollag kirke og Rollag Prestegård som nærmeste naboer. Museet ble anlagt i 1946 som bygdetun for kommunen og består i dag av 13 bygninger rundt et vidt tun som er typisk for byggeskikken i denne delen av dalen. Samlingene består av over 1 000 gjenstander som forteller om dagliglivet i bygda.

 

I bygdas første skolestue er det utstilling av Tråenskatten og temautstillinger hver sommer. Rostadstugu er dekorert med noen av de viktigste arbeidene til ”Kongsbergmaleren” som hadde stor innflytelse på rosemalerne i bygda.

 

I området rundt Bygdetunet er det flott turterreng hvor flere av de gamle ferdselsvegene mellom Prestegården og de gamle husmannsplssene er merket og ryddet. Herfra kan man også komme inn i Rollagsfjell med mange fiskevann og vakker verneverdig natur. Her vokser Norges eldste gran 480 år gammel i 2004.

 

Går/sykler man over den gamle hengebrua er det turveger til Idrettsskolen eller oppover langs Lågen til Holman Camping.

 

Flesberg bygdetun
Dåsettunet er en gammel Flesberggård og unik ved at de gamle bygningene (20 av i alt 23) er bevart i sitt opprinnelige miljø. Dåset må regnes blant de eldste gårdene i bygda. Dåset er kanskje ryddet en gang i vikingetida, og den har trolig blitt liggende øde i lange tider etter svartedauen. Gården er ikke nevnt i offisielle dokumenter før midten av 1600-tallet.

 

Dåset er blitt regnet som en bra fødslegård, det vil si en eiendom som har årsikker jord, gode jakt- og fiskemuligheter og god tilgang på tømmer. Dette la grunnlaget for en god naturalhusholdning, slik at en stor familie med kyr, småfe og hester kunne livnære seg. Gården hadde opprinnelig ca. 4.000 dekar skog, og ca. 50 dekar dyrket mark pluss utslåtter. Skogsarealet er i dag redusert til ca det halve ved fradeling.

 

Dåset har vært regnet som en stor gård i Flesberg-målestokk. I sin velmaktstid hadde gården 23 hus, større og mindre, hvert til sitt bruk. Noen av husene lå utenfor tunet, bl.a. sommerfjøs, sag og kvernhus. I dag står det 20 hus på gården, flere fra først på 1600-tallet, om ikke tidligere. De øvrige bygningene har kommet til senere, da de har stokker med åtte- og firkantlaft.

 

På grunn av at laftemåten har skiftet gjennom tidene, kan man i mange tilfeller tidfeste alderen på gamle bygninger ved hjelp av dette. Gamle værslitte står de der slik de ble bygd for flere hundre år siden. Nå er ikke Dåset alene om å ha så mange hus. De fleste gårdene i Numedalsbygdene hadde ofte opptil en tjuetalls hus.

 

Dåset er flittig brukt på sommertid. Det er en tradisjon at lag og foreninger i Flesberg arrangerer "Dåset søndager" med aktiviteter for hele familien. Servering av tradisjonskost, samt oppvisning i folkemusikk- og dans, er kjente innslag. Omvisning av vertskapet på sommeren.

 

Har du lyst til å ta en tur i skogen er Dåset et perfekt utgangspunkt. Du kan følge den 2,5 km lange skogsstien, hvor du finner 13 informasjonstavler om skog, natur og kulturhistorie underveis. Stien er godt merket.

 

(Hentet fra www.visitmiddelalderdalen.no).

 

Bygninger ved andre museer

Numedalstunet ved Norsk Folkemuseum

Numedalstunet ved Norsk Folkemuseum inneholder de fleste bygningene som kunne høre til på et tun i første halvdel av 1800-tallet, men mangler bur, kjellerbu og vasshus. Tunet har tre stuer. To er vanlig - ei for vinterbruk og ei for sommerbruk. I dette tilfellet har en ønsket å vise utviklingen av hustypene fra middelalderen fram til nyere tid, noe det var enkelt å finne i Numedal. Eldst er årestua Raulandstua fra Søre Rauland i Uvdal, hvor de yngste stokkene ble hogd i år 1238.

 

Tun fra Numedal ved Lågdalsmuseet

Lågdalsmuseet har 4 tun. 3 av dem er fra bygdene i Numedal med henholdvis 9 bygninger fra Flesberg, 4 fra Rollag og 3 fra Nore og Uvdal. De fleste bygningene er fra 1700-tallet.

 

Drammen museum

Ved Drammen museum - friluftsmuseet finner vi ei mønsåsstue fra Toen i Svene. Tømmeret er årringsdatert til 1711. I 1792 ble inventaret rosemalt, trolig av Thore Kravik.