Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging
Min hostjakt etter einer til viltsausen

Min høstjakt - etter einer til viltsausen

Foto: Bente Fønnebø

Fra fotokonkurransen MittNumedal.no

 

Matkultur

 

Mattradisjonene i Numedal er gamle. Akkurat hvor gamle de og hvordan de ble til, det finnes det ingen kilder som sier noe klart om. Mattradisjonene har som alt annet, vært i utvikling og forandring. Før folk fikk seg husdyr og dyrket korn, besto kosten nesten bare av fisk og vilt, og kanskje litt røtter og ville planter.

 

Opprinnelig var folk sjølberga med mat som ble produsert på garden eller som kunne hentes fra naturen. Salt og krydder måtte skaffes utenfra. De gamle var flinke til å utnytte alle deler på dyret.

 

Matskikkene er en viktig del av kulturarven vår, de gir hjemlengsel og tilhørighet. Vi kan være stolte av den gamledagse maten, den var sunn, enkel og uten tilsetningsstoffer. Tidligere var det større forskjell på hverdags- og festmat. Til hverdags var kosten skrinn, men til fest og gjestebud ble det ikke spart på noe. De som hadde det tyngste arbeidet fikk den kraftigste maten.

 

Wilhelm Håvardsrud og broren Gudbrand tok nylig (2016) norgesmestertittelen i rakfisklegging i en stor mønstring på Røros.

 

Mat

Arbeidsdagen på en gård var lang og startet tidlig, særlig om sommeren. Det var mange måltider. Før første arbeidsøkta, biskeøykta, startet klokka halv fem, fikk slåttekarene et måltid som besto av kaffe og "eplekaku" (potetkaker) med smør og ost. Klokka 7 var det "biskemat", da ble det også servert "eplekaku". Etter hvert erstattet brødet eplekaka. Klokka 10 var det tid for "dugurd", altså lunsj. Vanligvis ble det servert vassgraut, byggmjølsgraut som var kokt på egetprodusert mjøl. Inntil grauten var det mjølk og søtprim. Etter maten var det kaffe. Tre timer seinere var det "nonsmat" eller middag. Om sommeren var det vanlig med spekekjøtt, flatbrød og kokte poteter. Til ettermat var det flatbrøsoll. Etter ettermiddagshvilen var det kaffe og kaffemat. Kaffematen besto ofte av bakels, talgbrød eller kaffebrød.  Dagen ble avslutta halv ni om kvelden, da var det kveldsmat med graut, surmjølk og prim.

 

Drikke

Søt skummet melk var vanlig som drikke. Det ble også brukt surmjølk og det som ble kalt for "søllmjølk". Søllmjølk var mjølk som var kokt og syrnet . Denne ble brukt mye til flatbrødsoll (knust flatbrød). Når fersk mjølk ble satt til syrning ble det dannet "bleng", en blank og sur væske som blandet med vann ble brukt som tørstedrikk i slåtteonna. Grautemjølk ble laget på samme måte som søllmjølk, men uten koking. Denne ble brukt til å kinne smør av, til kaffefløte, baking og rømmegrøt. Mjølka ble også brukt sammen med grøt.

 

I tidligere var det ølbrygging på hver gård. Det var som oftest til jul, slåtten og større begivenheter at det ble brygget. Før det kunne brygges øl, måtte det lages malt. Malten ble laget av den beste sorten byggkorn man hadde, for da ble ølet sterkest. 

 

For nokre mannsaldrar sidan var ølbollar og ølkanner noko av det vanlegaste inventaret på ein gard. Det vart bryggja øl til gjestebod, gravferder, til jul og til somars. Den framande gjesten vart møtt med ølbollen. Onnefølket fekk smake på ølet på ein god høyværsdag, men då passa ein på å lage ølet tynt (hentet fra Lise Laa: Numedalskost, Ei fargerik "matreise").

 

Det hjemmebryggede ølet var mørkt og tykt og lignet på bokkøl. Ølet kunne holde en relativt høy alkoholprosent. Ølet ble drukket av boller laget av fint materiale. Ølbollen var ofte laget av helt tre og var rosemalt. Bollene kunne ofte ha innskrifter med livsvisdom eller dikt.

 

Her er eksempel på innkrift på ølboller:

 

Drikk min venn men ikke banne,

Ellers så må du ølet blande.

Drikk af meg det er dig undt,

mådelig så er det sundt.

 

I Numedal der bryggjer dei so tunt eit øl,

det romla nedi magen som eit hesteføl,

o surra opp i skallin som ein homledøtt

og fær ut at i føe som et børseskøt.

(Sagt tå vestmenna om ølet i Numedal)

 

Begge eksemplene er hentet fra: Lise Laa. 1992. Numedalskost, Ei fargerik "matreise".

 

Når ølbollene, som kunne inneholde flere liter øl, gikk rundt bordet sammen med en durabelig dram, kunne stemningen komme høyt i taket.

 

I gamle tider var det vanlig å brenne brennevin på gårdene. Noen betalte skatt for dette, og hadde lovens beskyttelse. Men mange brukte triks og knep for å unngå loven og lure lensmannen slik at han ikke fikk tak i dem. Loven var tidligere heller ikke så streng på dette området.

 

Mat i dag

Numedal er god innen småskala, tradisjonsrik råvareproduksjon. Landbruket som gjennom tidene har stått sterkt i Numedal bidrar til at det fortsatt er tradisjon for matproduksjon i dalen. I tråd med nasjonale føringer har det de seinere årene vært stort fokus på lokal foredling av mat for å bidra til næringsutvikling og arbeidsplasser. Viltressurser, særlig elg og fisk er også viktige råvarer i den lokale produksjonen av mat. Prosjektet Matopplevelser i Numedal har vært en drivkraft for å få flere av dagens matprodusenter til å ville foredle og selge råvarene lokalt. Prosjektet har også hatt en viktig rolle i å bygge stolthet over lokale produkter.

 

Matopplevelser i Numedal er etterhvert etablert som eget selskap og arrangerer årlig Matfestival for Numedal i tillegg til at det er laget en kokebok med oppskrifter fra Numedal.

 

Garnfisket i vatna i Lågens vassdrag på vidda er bl.a. viktig som utgangspunkt for rakfiskproduksjon med høy kvalitet. De mest kjente rakfiskprodsentene i Numedal med fisk fra vidda er Hardangervidda rakfisk, Håvardsruds Rakørret, Langebu Fiskarlag og Lågaros Fiskelag.

 

Kulturen med ølbrygging er videreføres i dag ved bryggeriet på Rollag stasjon.

 

Les mer om mat i Numedal her:

- Fjellmatfestivalen

- Matopplevelser i Numedal

- Berre å gripe blyanten

- Kokeboka "Mat fra Numedal"

- Numedal Stasjons Bryggeri

- Lokalmatmobilisering i Numedal - på studietur til Grüne Woche i Berlin

- Stor interesse rundt Osloregionen på Grüne Woche

- Setter Norge på matkartet

- Lise Laa. 1992. Numedalskost, Ei fargerik "matreise".