Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging
 
Dag i skogen

Dag i skogen

Foto: Denis Chernjonok

Fra fotokonkurransen MittNumedal.no

 

skogen

 

Skogen var alt for Numedal. Gjennom Sølvverket handla vi ved, tømmer og kol i ein skala vi ikkje kan tenkje oss. For å vinne ut 1 kubikkmeter fjell, trengtest 5 kubikk ved. Den veden hadde vi. No var denne leveransen størst nedanfor Veggli, men vi veit at Sølvverket bygde fløtningsdammar langt oppe i Smådøl og i Borgegrenda. Og sjøl om Greven i Larvik hadde fyrsteretten på skogen i øvre dalen så gjekk Sølvverket fyre viss dei hadde behov. Det finst ikkje ein bekk eller ei sideelv til Laugen som ikkje har ein demning i seg oppe på høgda (Even Tråen).

 

 

 

Historisk tilbakeblikk

Først og sist var det skogen er det sagt. Skogen har vore det bærande i heile dalen, sjøl opp i Dagali bidrog skogen sterkt til økonomien. Den store avtakeren var sjølsagt Sølvverket på Kongsberg som alt frå etableringa i 1624 hadde store behov for tømmer, ved og kol. Det kunne vi skaffe og handelen var i gang.

 

Ofte harde forhandlingar om pris sjølsagt. Men bøndene hadde gode forhandlingskort og fekk det ofte som dei ville. Særleg gjaldt dette innanfor Skogcirkumferensen som omfatta Flesberg og Rollag og så vidt opp i Veggli. Bøndene innanfor måtte levere når Sølverket ba om det og dei tente gode pengar på det. I 1744 er det rekna ut at oppgjøret for «kjørselen» til Sølvverket det året utgjorde verdien av 6 kyr på alle bøndene i Rollag.

 

Frå Veggli og oppover hadde greven i Larvik eneretten på tømmerkjøpet, men berre viss Sølvverket ikkje hadde behov. Meldte det seg behov på Kongsberg måtte Greven vike!

 

I tillegg til Det reine oppgjøret for tømmer, ved og kol hadde bøndene i Numedal skattelette som følge av at Kongen påla dei å levere det Sølvverket til ei kvar tid hadde bruk for. Ved eitt høve ba bønder i Uvdal om å slippe skattefordelen mot å slippe å levere virke til Kongsberg. Det var for lang frakt at inntektene knapt ville dekke utgiftene (formidlet av Even Tråen).

 

Når det gjelder trekull og kullbrenning må vi enda lenger tilbake i tid, til det store omfanget av jernutvinning i Numedal helt tilbake til eldre jernalder. I den nye skoghistoria for Rollag er trekullets betydning gjennom tidene omtalt slik:

" Kunnskapen om å brenne kol til bruk for ulike formål er gamal. Dei gamle nytta kolet til å vinne ut jarn or myrane og til det gjekk det voldsomt med trevirke. At smeden nytta kol i smio er vidare kjent og innarbeid. Spesielt for oss her i dalen er kolleveransane til Sølvverket på Kongsberg. Det finst milebottar over alt i skogane våre. Der det vert hogge vart det og brent kolmile, kan ein nesten slå fast som en regel. Sølverket hadde eit stort behov for kolved. Det meste gjekk til smeltehytta, men mynta og smiene skulle og ha sitt."

 

Les mer om skoghistoria:
- Even Tråen, Narve Lid og Ingvar Moi: Til skogs i Rollag. Rollag og Veggli Skogeigarlag 2015.

- Bygdehistorie for Nore og Uvdal

- Stormoengrana

- Kullmile

 

Optimisme for framtida

Skogen i Numedal har stor betydning som ressurs også i våre dager og det er grunn til å være optimistisk med tanke på framtida. Dette har sammenheng med "det grønne skiftet" og det som ofte omtales som "bioøkonomi":

 

«Norge har naturressursene, kunnskapen og kapital som skal til for å satse på bioøkonomi, slik at dette i fremtiden kan utgjøre en viktig del av verdiskapingen i hele landet og skape nye arbeidsplasser. Biomasse fra jordbruk, skog og hav gir grunnlag for industrielle produkter, mat og energi. Samtidig vil en økt utnytting av skogene bidra til overgangen til bioøkonomien, der skogressursene i økende grad er med på å erstatte fossile ressurser med biologiske og dermed til å redusere klimagassutslippene» (Skog22.no)

 

Et aktuelt spørsmål blir: Når kommer trealderen?

 

Enighet om å satse på Numedalsskogbruket

I desember 2015 ble det lagt grunnlag for å etablere et tre-årig prosjekt for å samle skognæringen, kommunene, industrien og Fylkesmannen om et felles løft for å få opp avvirkningen, plantingen, og skogkulturinnsatsen i Numedal. Prosjektet har fått navnet "Skogvekst i Kongsberg-Numedal" og skal bidra til å (formidlet av Viken Skog):

 

• Øke aktivitetsnivået på hogst, planting og skogkultur
• Organisere planting og skogkultur på vegne av Viken Skog
• Arbeide med tiltak for opprusting av veinettet
• Fagsamlinger og tiltak spesielt for unge skogeiere
• Tiltak for økt innovasjon og verdiskaping i skog- og trenæringen i regionen