Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging
Bjornesfjorden ved Lågenutløpet Nore og Uvdal1.1

Bjornesfjorden ved Lågenutløpet, Nore og Uvdal

Foto: Vebjørn Undebakke

Fra fotokonkurransen MittNumedal.no

 

fjellet

Generelt om betydningen av fjellet

Fjellet har til alle tider hatt stor betydning for folket i Numedal. Fjellet sikret livsgrunnlaget gjennom mat, skinn til klær og råmaterialer til redskaper av skinn, bein og horn. De tidligste folkene på vidda var fangstfolk som som møtte fjellet på dets egne premisser. Både jordbruk og fangst var viktige for å overleve. I tidlige tider var det var  ingen som oppholdt seg i fjellet for moro skyld. Fjellet som arena for rekreasjon og fornøyelse ble først vanlig på 1800-tallet da sportsjakta kom til Norge fra England. 

 

 

 

Beite, jakt og fiske

Utenom gardene lå det store vidder av skog og fjell som ingen eide. Det var allemannseie og ble brukt i fellesskap. Gardene lå som oftest samlet i et naturlig begrenset område, og bøndene kunne slippe dyra sine rett ut på beite, hogge ved og tømmer og drive jakt og fiske der de ville. Slike områder kalles allmnenninger. For bygdene var dette et matfat hvor det ble høstet av naturens overflod.

 

Overalt i fjellet finnes det dyregraver, spor etter bogestiller og drivfangstanlegg. Fedrift var også en viktig næring helt fra bosetningenes første tid. Bøndene nede i dalen utnytte fangstplassene i fjellet i kombinasjon med husdyrbruket og åkerbruket.

 

«Segner fortel at dei langt attende i tida helt dyregravene og veidestadane innpå Vidda jamgode med bra gardar heime i bygda, Eg har såleis høyrt fortalt fra Uvdal at mannen på ein av dei største gardane der hadde to søner. Den eine skulle få erva garden og den andre dyregravene inne på Vidda. Den eldste hadde valet og han tok dyregravene». (Tov Flatin).

 

Slåtte- og beiteområder i fjell, vidde og skoger gjorde det attraktivt å drive med fedrift. Om somrene holdt driftekaren til på Hardangervidda med dyra sine. Der var det riktelig med beite. Når høsten kom ble dyrene solgt med god fortjeneste. Også i nyere tid er beiteområdene i fjellet viktig for bøndene i Numedal. Flere tusen sauer beiter hver sommer i fjellområdene på Hardangervidda og andre steder i dalen. 

 

Fiske i fjellet og på vidda har lange tradisjoner. Det er gjort funn av 5000-6000 år gamle ørretbein fra boplasser på Hardangervidda. Fisket er fortsatt en viktig inntektskilde for mange grunneienre på Vidda, enten om de fisker selv eller eller leier bort retten til andre. Det drives i dag profesjonelt næringsfiske som gir like store inntekter, om ikke større, enn mjølkekyr og sauer,  hvor fisken blir dyrket fram planmessig som andre produkter i landbruket. 

 

Rakaure er et gammelt produkt fra Uvdal. Sogneprest Krog gav i 1743 denne utgreininga: «Elles er det på fieldene adskillige fiske-Vand, sær på det Viide og Vilde field fra Opdahl som grændser mod Hardanger, hvor Indbyggerne eller Opsidderne udertiden fåår temmelig fisk, hvilcken de salter, men ei strax før en dend begynder til å suurne og raadne, som da saltet kaldesd Rake-fiisk, Rack-Oure , er Suur, ganske Blød og stinkende, selges paa Kongsberg og hos os Self for 40 à 48 skl Pundet.»

 

Les også om:

Seterhold og bruk av vidda som beiteområde

Beite, jakt og fiske

Rekreasjon og fornøyelse i fjellet

 

Vidda som ferdselsvei

Ferdsel og varetransport mellom Vestlandet og Østlandet har lange tradisjoner. Ridevegene og kløvvegene gjennom Numedal var kronglete og bratte. Om sommeren måtte alle varene fraktes på hesteryggen eller de ros i båt  langs fjordene. Om vinteren gikk det lettere med slede etter isen. For folk var vegene i fjellet like viktige kommunikasjonsårer som vegene  i dalen. Av alle vegene over fjellet har det vært mest interesse for Nordmannsslepene. Hovedretningen på slepene gikk mellom øst og vest. Bruken av slepene har endret seg gjennom tidene. 

 

  Les mer:

• Edvard K. Barth og Johan Brun, 1985. Norges nasjonalparker: Hardangervidda. Luther forlag.

• Reidar Fønnebø, 1968. Nordmannsslepene.

• Kåre Olav Solhjell, 1992, Bygdehistorie for Nore og Uvdal 1.

• Lidvard Hytta, 2009, Fjellfolkets Rike - Folk og virke på Hardangervidda.