Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging

Sølvverkstida i flesberg

 

Formidlet av Sigurd Vinger:

 

Tjuv-flesberginger

I Numedal bodde det tre slags folk, het det seg, det var nepe-noringer, havre-røllinger og tjuv-flesberginger. Karakteristikkene ville vært uten humoristisk poeng dersom ingen kunne se noen reell bakgrunn for disse "næringene". Så den fantes nok.

 

Om vi holder oss til Flesberg, så har det ganske sikkert sammenheng med drifta av sølvgruvene på Kongsberg og i Svene. Et grovt overslag går ut på at en tredjedel av sølvet gikk tapt i utvinningsprosessen, en tredjedel kom eierne til gode, og den siste tredjedelen blei stjålet. Ei lita historie antyder noe om forhold og holdninger under Sølvverkets "glanstid" :

 

"Gudbrand Sevatson var frå Refsrud i Svene, men vanka elles mykje i Svenesund i ungdommen. Både han og broren Herbrand arbedte i 1776 i Arveprins Fredriks gruve. På grunn av stordrifta ved gruvune ute i Svene laut følk ta til takke med litt av hvert til husvære på den tid. Gudbrand losjerte i lyun hos Ola Tøllom, der han deilte seng med Gard Tørjerson, ein vedahøggar frå Sigdal. Tenestegjenta Berte Olsdotter hadde senga si på låven.

 

Seint ein onsdagskveld, natta til 5. september, kom det ein kar opp låvebrua. Han ropa på Gudbrand. "E' de' deg, Gullek?" spurte Gudbrand. "Ja. Stå opp og kom hit, fort deg nå!" svara det. Det var Gullek Sjurdson Neset, som da var 20 år gammal og enda ukonfirmert. Han arbedte ved Christianus Sextus. "Her e' de' som je lova deg," sa han da Gudbrand kom, og så skikka han hannom ein påså med noko oppi. Gudbrand nemnte noko om at han totte det var lite, og Gullek svara at han skulle skaffe meir til viko. Så med eitt retta han seg opp og ropa høgt: "De' hører di på!"

 

Og da kom det farandes fram sju karar tor mørkeriet og tok tak i han Gudbrand, så han mista påsån i forskrekkelsen. Forhistoria var at Gullek hadde bynt å spørja seg fyri blant arbeidskameratane sine, både ved si eiga og andre gruvur, om dei hadde sølv eller mittelertz til han. Da det kom oppsynsmannen Hallstein Hovbrennar for øyre, bestemte han seg for å setta Gullek på prøve. Han vog opp 3 merkar mittelertz som Andres Person Brua fekk beskjed om å levere Gullek.

 

Og Gullek gikk rett i fella; han vart gripen med ertzen på seg. Som unnskyldning fant han ikkje på anna i farten enn at det var noko han hadde tenkt å gi stigeren fordi han hadde ti seg ein "buus", det vil seie eit fri-skift. Tidlegare hadde han forresten sagt at han ville gi sølv til oppsynsmannen for å bli sprengar igjen. Men nå laut han ut med sanninga, som var at han hadde tenkt seg til Tøllom med ertzen, for Gudbrand Sevatson hadde fleire vendur sagt seg interessert. Og så vart Gullek truga til å gjennomføre det han hadde planlagt, slik at både han og Gudbrand vart ti.

 

Sjøl om Gudbrand etter pågripinga prøva å få det til at han spurte etter ertzen berre for å avsløre Gullek, og sa han hadde tenkt å levere ertzen til stigeren eller bror sin, så enda det med at både han og Gullek fekk eitt års festningsarbeid for svikefull ferd og straffbart forsett. I samband med saka kom forresten flesbergingane Knut Rud og Sjurd Gravningsbrekke i søkelyset for sølvsmelting og smiing av spennur og søljur, men det kunne ikkje bevisas at det var sølvsaker dei hadde laga, så dei slapp fri.

 

Etter dommen skulle Gudbrand og Gullek hølde seg minst 4 mil unna sølvverksområdet for ettertida. Og når det gjeld Gullek, så gjorde han vel det, for vi hører aldri meir gjeti han her i bygda. Men Gudbrand kom att med attest frå slottspresten på Akershus i 1778. Samre året fløtte det ei røllagsgjente som hette Jårån Tordsdotter inn i Flesberg. Det vart giftarmål møllom Jårån og Gudbrand, og dei busette seg her på Sevatsonplassen under Fjøse, langt østpå Fønnsetskaugen."

 

Sølvverkets betydning

Sølvverket fikk enorm betydning for bygdene i Numedal.

 

For det første fikk vi arbeidsplasser. Flesberg hadde i si tid opp mot 700 av Sølvverkets 4000 bergarbeidere, vi fikk omkring 25 sølvgruver og 100 skjerp, vi fikk dammer og fløtningsmuligheter i sideelver og bekker, og veger, bygninger og teknisk avanserte anlegg knytta til gruvedrifta, og utallige milebotner i skogene. Noe av dette finnes her som severdige kulturminner den dag i dag. Bøndene tjente gode penger på kjøring ved verket, og en blei tidlig nødt til å etablere en organisert skogskjøtsel. Uten Sølvverket og Kongsberg ville kulturimpulser av ulike slag nådd oss i langt andre former og til andre tider enn det de faktisk gjorde.

 

Men vi hører også at bøndene gjorde opprør mot manglende betaling og "sukket under Arbeidet" de var pålagt med pliktlevering av kull til smeltehytta og smedene ved Sølvverket. De klaget og syntes ikke de hadde nok igjen for det de gjorde. Riktig nok nøt de godt av kompensasjon i form av skattelette, men monopolet som de var underlagt i trevarelevering gjorde at de stadig vekk på lovlig eller ulovlig vis forsøkte å selge tømmer og materialer til Drammensvassdraget, der de fikk bedre pris. Skogene var stedvis uthogde på grunn av den store etterspørselen fra verket, så det klagdes over mangel på skikkelig bygningstømmer til vedlikehold og nybygg på gårdene. Nyrydding var regulert for Sølvverkets skyld, og til dels forsømte folk gårdsdrift og jordbruk fordi de brukte nesten all si tid på arbeid for Sølvverket.

 

De fleste historikere betoner de positive virkningene av Sølvverket, men ingen kjenner den alternative utviklinga dersom det aldri hadde vært der.

 

 

Litteratur:
- Odd Arne Helleberg: Kongsberg sølvverk 1623-1958 (utg. 2000) s. 138-141
- I bergmannens fotspor til Vinoren, en vandring gjennom natur og kultur i Flesberg. Brosjyre og kart produsert av Asbjørn Løvstad, Norsk Bergverksmuseum og Flesberg kommune, tekst v. Bjørn Ivar Berg.
- Flesbergboka bd 2 (utg. 1990) s. 84, bd 3 (utg. 1992) s. 121, bd 5 (utg. 1997) s. 403-405
- 100 år - Flesberg skogeierlag, Flesberg skogeierlag 1906-2006. Jubileumsskrift utg. 2006, spes. s. 3, 8-16, 22-25