Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging
Blestring

Luppen under kloa

Foto: Maj-Lis Bogstrand Mogen

Fra Middelalderverkstedet

 

med jern som råstoff

 

Jernutvinning fra myrmalm i Numedal helt tilbake i eldre jernalder må ha vært svært omfattende og må kunne benevnes som industriproduksjon. Sett i nasjonal målestokk heter det at "Numedal var et sentralområde for jernutvinning". Ved anlegget på Dammogen i Smådøl kan det ha blitt produsert mellom 50 og 100 tonn jern i eldre jernalder. På eiendommen Gladheim i Veggli kan jernutvinningen har gitt arbeid til mellom 5 og 15 personer hvert år i over 400 år.

Vi kan si det går en rød tråd gjennom Numedal sin industrihistorie fra jernutvinningen i eldre jernalder, via utviklingen av den lokale smedkunsten til dagens moderne mekaniske industri.

 

Jernutvinning

Jern utvunnet fra myrmalm, var i tidligere tider en viktig salgsvare fra Numedal. Jernutvinningen på grunnlag av myrmalm foregikk fra år 500 f.Kr. til 1300 e.Kr. Nå var det ikke lenger slik som i bronsealderen (1750 – 500 f.Kr.), der kun de rike slektene hadde tilgang på metallet. Jernet skapte bedre vilkår for gårds-og seterdrifta. Myrene rundt Hardangervidda var rike på myrmalm.

 

Innenfor Nore og Uvdals grenser er det kjent et nittitalls jernvinneanlegg. Et særegent anlegg fra eldre jernalder bør nevnes spesielt. Jernvinneforsker Jan Henning Larsen skriver om Numedal i boka Jernvinneundersøkelser fra 2009. Han framhever at det i Numedalskommunene mangler data om omfang av jernvinner. Ut fra ressursgrunnlaget og lokale opplysninger, antar han at «at Numedal var et sentralområde for jernutvinning». I sin oversikt omtaler han anlegget på Dammogen i Smådøl som interessant i nasjonal sammenheng. Ut fra størrelsene på slaggblokkene er det beregnet at at det kan ha vært produsert minst 50 tonn, kanskje 100 tonn, jern der i eldre jernalder. Dette er mye mer enn jern til bruk på egen gård. Kjent fra nyere tid (1800-tallet) er at vanlig årsforbruk av jern på en gård var i størrelsesorden 3 kg.

 

I 1916 ble det gjort funn av 12 gjenstander av jern i jorda i Uvdal. Først ble det antatt at dette var piler. Disse er av Oldsakssamlinga klassifiserte som «vevjern». Det er altså snakk om 12 jernbarrer, som var både handelsvare og betalingsmiddel i vikingtida og i mellomalderen ( fra s. 107 i bygdebok nr 1 for Nore og Uvdal). Ferdselen over fjellet tok seg opp i vikingtida, og mest sannsynlig ble jernet fraktet over slepene til Vestlandet eller langs sideslepene mot Kongsberg videre til handelsplasser ved kysten.

 

En langt mindre skala har anlegget ved Buggerudmyra i Smådøl, der det er funnet slagg som tilsvarer en produksjon av 6-8 tonn jern. Det kunne være nok til å lage 6-8 000 sverd.

 

I Veggli har Jens S. Gladheim registrert om lag 250 kullgroper på sin eiendom. Med støtte fra jernvinneforsker og arkeolog Jan Henning Larsen, er det beregnet at dette kan ha representert en jernproduksjon som har gitt arbeid til mellom 5 og 15 personer hvert år i en periode på over 400 år.

 

Minnene etter jernutvinning i Numedal er også lett å finne i lokale stedsnavn. Jønndalen i Uvdal er et opplagt eksempel. Les mer om stedsnavn knyttet til jernutvinning HER .

 

Les mer:

- Jan Henning Larsen: Jernvinneundersøkelser. Kulturhistorisk museum 2009.

- Jernutvinning i Numedal

- Even Tråen, Narve Lid og Ingvar Moi: Til skogs i Rollag. Rollag og Veggli Skogeigarlag 2015 (s. 34).

 

Fra myrmalm til jern

Kort fortalt foregikk det slik: Jernet ble funnet som malm i myrene. Rød farge på myrvannet tydet på innhold av jern. Det ble brukt malmspyd for å undersøke myra nærmere. Var det tungt å stikke, kunne det være malm i myra. Malmen ble gravd opp og tørket over varme - betegnet som røsting.

 

Så ble det laget til en ovn for blestring. Det er funnet rester av ulike ovnstyper ulike steder i landet. "Blestring" kommer av blåsing - det ble tilført luft med en belg. Det ble fyrt opp med ved for å få ei "glo-eise". Oppå der ble det lagt trekull og på toppen røstet myrmalm. Temperaturen ble holdt høy ved tilførsel av luft. Etter noe tid begynte slagget, avfallsdelen av malmen, å renne av. Til slutt hadde jernet samlet seg i en klump og kunne foredles videre gjennom smedarbeid. Hvis jernet skulle eksporteres ble det gjerne smidd til barrer som var greie å transportere.

 

Endelig jern!

Jernblestring kan i farten synes å være en enkel prosess, men har vist seg vanskelig å rekonstruere. Her er det noe de kunne tidligere, som det ikke har vært nok kunnskap om i våre dager. Middelalderverkstedet, som har vært en aktvitet under Middelalderuka i Numedal, har i flere år gjort forsøk på å få ut jern fra myrmalm iht. de gamle metodene uten å lykkes - heller ikke med faglig støtte fra aktuelle forskningsmiljø. I 2014 klarte de imidlertid å knekke koden, med en betydelig andel jern i "luppen"!

 

Les mer:

- "Til skogs i Rollag", s. 34

- Det ble jern i år!

 

Dyktige smeder

Som sagt er det sannsynlig at mye av jernet som ble produsert i Numedal ble fraktet ut og solgt. I alle tilfelle må det har vært lokale smeder som kunne forme jernet til redskaper og annet med nytteverdi. Med slike mengder råstoff til rådighet er det ingen overraskelse at smedene i Numedal ble dyktige og at dette håndverket ble lært videre og videreutviklet gjennom mange generasjonene framover i tid. Smedhistoria i Numedal omtales her i to kapitler:

 

- Smedene i middelalderen

- Ljåsmedene

 

Ny industri

Vi kan si det går en rød tråd gjennom Numedal sin industristrihistorie fra jernutvinningen i eldre jernalder, via utviklingen av den lokale smedkunsten og til dagens mekaniske metallbaserte industri. Felles kjennetegn er høy kompetanse, produkter med høy kvalitet og omsetning i et omfattende marked både innen- og utenlands. Nedenfor omtales noen av dagens virksomheter:

 

Kongsberg Automotive (KA)

Kongsberg Automotive har sitt utspring fra bildelsdivisjonen i tidligere Kongsberg Våpenfabrikk, som startet produksjon av sikkerhetskomponenter til Volvo lastebiler i 1957. I 1987 kjøpte de ansatte ut bildelsdivisjonen og startet sin egen bedrift - Kongsberg Automotive. KA i dag er en ledende bedrift i et av verdens mest konkurranseutsatte markeder, med over 10 000 ansatte virksomhet flere steder i Europa, Nord- og Sør-Amerika samt Asia.

 

I 1975 produksjonsbedriften i Rollag etablert, bl.a. med smie. På det meste har det vært nærmere 200 ansatte, men i dag (2016) er antallet omtrent 90. Dette har vært en typisk hjørnesteinsbedrift i Rollag kommune, og samtidig en viktig arbeidsplass også for folk fra de øvrige Numedalskommunene. Etter over 40 års virksomhet, er det varslet at produksjonen i Rollag vil bli avviklet fram mot 2018. Det blir nå spennede å se i hvilken grad en lykkes med å skape alternativ virksomhet i produksjonslokalene.

 

Uvdal maskinfabrikk

Uvdal Maskinfabrikk driver utvikling, design, konstruksjon og produksjon av spesialmaskiner for norsk og internasjonal industri, samt deler og utstyr til oljebransjen. Høyteknologibedriftene i Kongsberg er blant kundene. Bedriften har i dag (2016) 60 ansatte. Bedriften har hovedkontor i næringsparken i Uvdal og avdelingskontor i Sande i Vestfold.

 

Maskinfabrikken er helt avhenging av høykapasitets bredbånd. Tidligere var flere av ingeniørene plassert på Kongsberg ettersom nettkapasiteten fra Uvdal var for liten og ustabil. Nå kan de samme oppgavene løses fra Uvdal via fibernettet.

 

Tunhovd Mekaniske

Tunhovd Mekaniske ble etablert i 1979 leverer stålkonstruksjoner, stålbygg og bygger spesialtilpassede biltilhengere. Bedriftens oppdrag kommer via arkitekter, prosjektledere, kommuner og større utbyggere.

 

Store datafiler med tegninger/konstruksjoner blir distribuert via nettet, og bedriften er helt avhengig av høy bredbåndskapasitet. Før fiberen ble utbygd, brukte de mye tid på reiser til og fra sine samarbeidspartnere.

 

StrysseMek AS

StrysseMek AS i Veggli begynte som enkeltmannsforetak i 1995 og ble AS i 2013. Bedriften har nå 5 ansatte på heltid. I tillegg til utvikling av stålkonstruksjoner, tas det oppdrag med reparasjoner/service på anleggsmaskiner og traktorer med tilhørende utstyr.