Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging

bergverk

Fra slutten av 1680-tallet og utover 1700-tallet var Numedalskommunene i sentrum for optimisme og håp om fortjeneste. Stadig ble nye gruvefelt åpnet, og håpet om det store sølvfunnet var drivkraften bak letingen.

 

Det ble på danskekongens ordre satt i gang arbeid for å lete opp de verdifulle metallene. Gruvedrifta ble imidlertid nokså kortvarig.

 

Kopper

Det eldste tilløpet til bergverksdrift kom i gang i Lauvåsen i Borgegrenda i Nore og Uvdal i 1687. Det var kopperforekomster åsen, og på danskekongens ordre ble det satt i gang en kortvarig bergverksdrift for å lete opp de verdifulle metallene. Gruva har ved flere anledninger etterpå blitt vurdert, men driften har ikke blitt funnet lønnsom.

 

På slutten av 1700-tallet var det bergverksdrift flere steder i Nore. I 1770-åra ble det oppdaga kopperforekomster ved Kittilsland og Groven. Gruvene fikk navnet Stuckenbrock Mindes Kobberverk. Flere steder er det synlige spor etter virksomheten, bla er det en fyrsatt stoll og en mindre berghald (steintipp) ved Groven.

 

Sølv

I Flesberg ble feltet Vinoren ble oppdaget rundt 1720. Her ble det funnet sølv, men også disse gruvene tapte seg etter 1730 og driften ble etter hvert redusert. Det må likevel ha vært interessant nok til at overberghauptmann Michael Heltzen i 1761 sendte forslag til Danmark om å anlegge en egen bergstad på Ravnås i Svene med tilhørende smeltehytte.

 

Ei av hovedgruvene i Flesberg var «Sophia Magdalene», som er oppkalt etter Danmark-Norges dronning.  Gruvene i Flesberg var gjerne rike «i dagen», det vil si nær overflaten, men tapte seg fort etter hvert som en kom dypere. Det var også vanskelig å skaffe driftsvann til heiser og steinknuseverk. Gruva ligger nesten ved toppen av «Dronningkollen» som har fått navn etter denne gruva.

 

Det sies at en tredjedel av sølvet ved Sølvverket gikk tapt i utvinningen, en tredjedel kom eierne til gode og en tredjedel ble stjålet. Det antas at betegnelsen tjuv-flesberging oppstod i den forbindelse, selv om det også har vært brukt i andre sammenhenger.

 

Sølvverket på Kongsberg hadde en enorm betydning for bygdene i Numedal i form av arbeidsplasser og marked for trevirke, kull og andre varer. På den andre siden hadde pliktleveringen en del neagtive sider og ble ofte opplevd som ei tvangstrøye.

 

Molybden

Skogenskjerpene i Rollag ligger sør for gården Skogen oppe på et høydedrag mellom Bruhaug og Rollag Stavkirke. Eiendommen Skogen ble i 1905 kjøpt av engelskmannen T.T. Sommerville på grunn av funnet av molybdenglans. Sommerville drev prøvedrift fram til 1913 da eiendommen ble solgt tilbake til den tidligere eieren. I tiden 1917 - 1918 skal forøvrig Christiania Minekompani ha drevet ut en del malm og håndskeidet. Befaring ble foretatt under 2. verdenskrig, men førte ikke til videre arbeider. Totalt er det tatt ut omlag 550 kbm fordelt på 11 lokaliteter.

 

Erik Runningen i Rollag deltok i skjerpingen av molybden sammen med Knut Fekjan. Erik lærte seg engelsk på egenhånd, for å kunne kommunisere med engelskmannen Sommerville. Det går nå en tursti fra Rollag Stavkirke til Fulsåsgrenda langs den gamle allmannvegen og det er satt opp en plakat ved skjerpene som ligger like nedenfor veien.

 

Les mer:

- Forhistorisk gruvedrift i Flesberg og Kongsberg

- Artikkel fra Grovengruvene

- Bilder fra Grovengruvene

- Sølvverkets storhetstid

- Sølvverkets innflytelse i Numedal

- Sølvverkstida i Flesberg

- Bergstad i Svene?

- Skogenskjerpene i Rollag

- Kulturminneplan Nore og Uvdal

- Terra Buskerud, http://www.historieboka.no