Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging
Spor

Spor

Foto: Bente Fønnebø

Fra fotokonkurransen MittNumedal.no

 

utdanning og kompetanse

 

(denne siden er under arbeid og er ikke ferdigstilt)

 

Undervisningen var lenge mangelfull og det tok tid å få gjennomført skolegang for alle. Derfor ble konfirmantforberedelsene lenge den eneste formen for skolegang på landsbygda. Den systematiske undervisningen av ungdommen i katekismen kom først i gang utover 1600-tallet og det var først på 1620-tallet at det ble krav til at presten skulle ha eksamen, og eksaminasjon hos biskopen.


 I 1739 ble det vedtatt en forordning om skoler, og med dette ble det vedtatt at skolen skulle være for alle, både jenter og gutter, for fattige og for rike. Skolegangen skulle starte i sjuårsalderen og vare i minst tre år. Skolen hadde to fag, lesing og katekisme.

 

I Flesberg ble den første skolen organisert i 1742. De første opplysningene om skolen i Rollag prestegjeld, er fra 1745. Det skal da ha vært fire lærere i hele prestegjeldet.

 

Fra amtsskole til folkehøgskole

Gamle folk snakka om Amtskulen, som er forløparen til Folkehøgskulen. Her vart eit knippe bygdegutar (mest berre gutar) gitt utdanning.

 

Frå Wikipedia: «Amtsskolene bygde på avsluttet folkeskole og bestod av et kurs på 30 skoleuker, enten over ett eller to år. For å kunne være et tilbud til flest mulig, ble det anbefalt at skolene var ambulerende og flyttet fra bygd til bygd. Skolene skulle ikke basere seg på skolepenger, men være gratis for elevene. Staten stod for mesteparten av utgiftene til lærerlønn, mens amtskommunen bevilget resten fra amtsskolekassen (fylkesskolekassen fra 1919). Vertskommunene tok utgiftene til husvære m.m.
Myndighetene ønsket ikke gi pålegg om noen bestemt undervisningsplan, men lot dette være opp til den enkelte skole. Planen måtte imidlertid godkjennes av stiftsdireksjonen, seinere amtsformannskapet og amtsskolestyret (fylkesskolestyret fra 1919). Det skulle vektlegges kunnskapsfag som lesning, historie, geografi, naturkunnskap og regning. Spesiell undervisning i kristendomskunnskap ble ikke ansett som nødvendig, men det skulle av og til leses i bibelen. I praksis viste det seg at planen for amtsskolene lå nokså tett opp til det pedagogiske grunnsynet innen folkehøyskolen

 

Det at kristendomen var frigjort frå læreplanen var noko nytt. Humanoria tok over og elevane fekk noko nytt som høvde i tidsånden. I 1923 vart Amtskulen i Numedal fast på Søre Fekjan i Rollag. Det vart ein kulturinstitusjon som ei mengd ungdomar i Rollag og Veggli vesentleg, men og frå resten av dalen, fekk nyte godt av. Året på fylkesskulen snakka folk om så lenge dei levde. Dette påvirka avgjort synet på utdanning som viktig. «Du må få deg utdanning, så du slepp og gå her som eg har gjort» sa fleire til meg i ungdomsåra mine (Even Tråen).

 

Kokeskole / husmorskole

For rundt 100 år siden ble det satt i gang kurs i matstell. Dette gjorde også at matskikkene endret seg etter hvert som det kom nye impulser utenfra. Seinere ble det husmorskoler. Lien jordbruks- og husmorskule starta opp i 1922 på Torpo i Hallingdal. Mange av elevene her kom fra Numedal og andre steder i Buskerud.

 

Buskerud Amts praktiske Jenteskole i Skotselv, "Sanssouci" tok imot elever fra hele fylket fram til 1912.  Dette var en praktisk ett-årig utdanning for framtidige bondekoner. Her lærte jentene matlaging, husholdning og fjøsstell. Det ble også undervist i regning og hagebruk, kjemi og fjøskontroll, historie og sunnhetslære. Her skulle en lære alt fra å stelle hønsegården til å sy sine egne selskapskjoler!

 

Det ble også arrangert kortere matstellskurs rundt om i bygdene. Fra starten på 1900-tallet fortelles det om fra Uvdal om tre ukers kurs som ble arrangert på kommunehuset i Uvdal. På hotellene i dalen, Jønndalsholtelleg og Vasstulan lærte også jentene matstell.

 

I 1964 startet arbeidet med å få til et yrkesskoletilbud til ungdom fra dalen. Skjønne skole sto tom og lokalene ble tilbydd Buskerud fylke, som var svært positive til forslaget. Rektor ved Tinius Olsen skole på Kongbserg ble kontaktet og skoleåret 1965/66 tok Skjønne skole i mot de første yrkesskoleelevene.

 

I dag rekrutterer Idrettsskolen Numedal folkehøgskole elever fra hele landet og er en viktig kompetansearbeidsplass i Numedal.

 

Kilder:

Kåre Olav Solhjell, 1992. Bygdehistorie for Nore og Uvdal.

Lise Laa, 2014. Numedalskost. Ei fargerik matreise.

Øvre Eiker kulutminneråd. 20.10.16 www.eiker.org/Linker/KMR/KMR-nytt-2007-09-01-Mattradisjoner.htm