Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging
To modige numedøler

To modige numedøler

Foto: Ulf Myrvold

Fra fotokonkurransen MittNumedal.no

 

hva kjennetegner en numedøl?

 

At numedølene på mange måter er et fjellfolk og at fjellet og landskapet har spilt en avgjørende rolle opp i gjennom tidene og fortsatt i stor grad gjør det, er det vel liten tvil om. I dagens Numedal har vi imidlertid som andre steder mange tilflyttere, samt sterk kulturpåvirkning utenfra gjennom media og reisevirksomhet. Det gjør det i dag vanskelig å finne tydelige særpreg, noe som var enklere lengre tilbake i tid.

 

Grunnleggende gjestfri?

Folkelynne vert oftast sett i samband med naturen. Fjell og fjord, skog og vidde skal ha gjort folk til det de er, seiest det ofte. Men kan det hende at meir materielle grunnar ligg bak folks måte å vera på, eller bak folkelynnet? Sosiologen og rollingen Guttorm Nørstebø var veldig klar på at rollingen er ”grunnleggjande gjestfri”.

 

Kan hende har Knut på Søre Risteigen (f. 1844) noko som kan likne ei forklaring (årbok fra Numedalslaget i Amerika omtrent 1920). Han har skrivi om møtet mellom sølvverkets menn og skogeigaren på denne måten:

 

"Ziener var underførster og budde på Sønstegard i Flesberg og styrde med kjøp av kol og lakterved for Sylvverket her i Numedal. Thiis var overførster i den tida. Om våro var dei oppover dalen og hadde møte som var tillyst fyreåt, og då møtte dei fram dei som vilde ”taka på lakterved”. I Rollag hadde dei møta sine på Søre Tråen, og i Vegglid var det her på Risteigen hjå'n far.

 

Det var stas då. Dei hadde med seg ”saker” ser du og om kveldane sat dei og ponsa – dei vilde ha han far med på det, men det var sjeldan dei fekk han med på det. Han far hadde ei sylvbeslegen pipe som han stappa med kardus og spandera røyk på dei. Det var berre når det var storkarar ute og for at den pipa var framme. Dei likaste mennene i bygdi hadde gjerne ei sovori pipe og ein karduskopp som var i bruk ved slike høve. Eg har enno den pipa og karduskoppen etter'n far.

 

Elles hadde dei møta sine på Kvisle og på Vehus, for nedre og øvre delen av Vergjedalen. Lenger opp trur eg ikkje dei var".

 

Her ser ein at dette møtet mellom framadkarane vart sett på som høgtidsstunder, med faste ritual og med fest. Desse framandkarane kom til bygdars med lovnad om avsetning på skogen og dermed sikre inntekter. Det ville vera rart om me ikkje var gjestfrie då.

 

(formidlet av Even Tråen)

 

Skarpe beskrivelser

Fogden Hans Zacharias Floor og sorenskriver Christen Styhr har en beskrivelse fra 1760 av Numedal og Sandsværs fogderi. Det er fra tiden da Numedahl og Sandsvær var den betydeligste del av Norge (danskene satte pris på Kongsbergsølvet!). De har en ganske skarp beskrivelse av Numedøler. Hør bare:

 

 Om folket i Øvre Numedal (Det var Rollag prestegjeld som den gang omfattet Rollag, Veggli, Nore og Uvdal til og med Dagali!) hadde de følgende å si:
"De fleste av dem har gode Gemytter, er vennlige og kan lettlig behandles av alle dem som ei vil gjøre dem urett – mange av dem har også Geni til å bli store kunstnere, men deres hovedkarakter er mistenksomhet og et høyt hjerte, som er de hjul som bringer dem på avveie".

Men Flesberg prestegjeld får litt dårligere attest:
"Dets innbyggere kan man ikke i alminnelighet rose, de fleste av dem er meget ustadige, troløse og misunnelige, hvorfor det hersker mellom dem innbyrdes megen Hat og Etterstrebelse".

 

Det er også andre som har skrevet karakteristikker av Numedøler. Presten Parelius i Rollag fra 1752 til 1773 hadde litt mer negativt syn på folk i Øvre Numedal:

 

 "Nore almue er ond og fortredelig, har slette gemytter og er et folk som lite skjøtter om Gud og hans ord.»

Uvdølinger (eller Oppdøler som vi den gang ble kalt) hadde han enda mindre sans for:
«Opland almue er de lidderligste av dem alle. De har ingen kunnskap om Gud og deres sjeler. Beklagelig er det at man ser dem ikke oftere i Guds hus enn vår og høst. Den øvrige tid vanker de omkring i fjellene».

 

Om presten Parelius sies det også at han i Rollag låste kirkedøra etter at folk var kommet inn, for å være sikker på at de satt hele prekenen ut...

 

Formidlet med bistand fra Øyvind Landsgård, biblioteksreferansen er:

 

 - Da Numedal og Sandsvær var "betydeligst og mærkværdigst". Utg. Kværnum forlag. I: Langs Lågen. Lokalhistorisk lesebok for bygdene og byene langs Numedalslågen. Årg. 8, nr 4 (1986). S. 162-176. Red. Hans A. Gulli, Geir Helgen. Merknad: "Beskrivelse over Nummedahl og Sandsværd" av C. Styhr og H.Z. Flor 1760.