Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging

helse og trygghet

 

(denne  siden er under arbeid og er ikke ferdigstilt)

 

Helse og omsorg

Den gjennomsnittlige levealderen på 1700-tallet var mellom 30 og 40 år, og årsaken til dette var blant annet at mange barn døde i sine første leveår. En ustabil befolkningsutvikling er ett av flere kjennetegn på et samfunn som befinner seg på eksistensminimum. Generelt kan man si at det er fire faktorer som påvirker folketallet: Fødsel og død, innflytting og utflytting. I det gamle bondesamfunnet spilte flytting en mindre rolle for folketallsutviklingen enn i dag.

 

Utover 1800-tallet var helsetilstanden til folk i forbedring. Sjukdommer som difteri og tyfus, som ofte kom sammen med uår og hungersnød var sjeldnere. En annen grunn til at helsetilstanden ble bedre, var koppvaksinen som ble gjort obligatorisk fra 1810. Det tok lang tid før alle barna i Numedal ble vaksinert, men det at en del barn fikk vaksine, ga ringvirkninger og førte til reduksjon i antall sykdomsutbrudd.

 

Fram til 1860 var det  sju leger i hele Buskerud. Numedal hørte med til distriktet til bergmedicus på Kongsberg. Han hadde ansvar for Sølvverket, for Kongsberg by og for hele Numedal og Sandsvær. Vegen til legen ble derfor lang, og folk måtte som ofte klare seg med de rådene som var nedarvet gjennom generasjoner.

 

Om folk reiste folk fra Numedal kom til Kongsberg for å hente lege på den tida, så svara den gamle Kongsberg-legen: "Det kan ikke nytte for mig at reise, ti ved Fremkomsten til den Syke, er han enten død eller frisk igjen. De få få noget Medicin". Hentet fra Bygdehistorie i Nore og Uvdal av Kåre Olav Solhjell.

 

Først i 1861 ble Rollag skilt ut som eget legedistikt og fikk egen distriktslege som dekte de to kommunene Rollag og Nore. Etter hvert økte antallet leger, og en periode mot slutten av 1800-tallet var det tre leger i den øvre delen av dalen! Det gikk også seint med å bygge ut et landsomfattende nett av kvalifiserte jordmødre. Noe av grunen til dette var de kravene til de som skulle bli jordmødre. Lønna var lav og det var strenge krav til moral, i tillegg var det i følge Solhjell en fordel om de var enker, at kunne lese og være kjent for "Medlidenhed, Sædelighed, Taushed og Mod. Jordmødre måtte også ha den beste forstand og ha høg moralsk karakter. De første utdannede sykepleierne kom til dalen på 1900-tallet. Dette var diakonisser som utdannet seg og  som etter hvert tok over som våkekoner på sykehusene og som etablerte hjemmesykepleie i menighetene.

 

Johan Brun var den første tannlegen i Numedal. Han etablerte en liten praksis på Grekvar i Uvdal i 1920-årene. I 1935 kom ordningen med skoletannpleie i gang i Nore. Tannlegen skulle utføre "sanering av munnen" en gang i året. Dette besto av trekking av råtne og betente tenner, felling av melketenner, rensing av munnen og plombering av "blivende tenner". Nore innførte i 1953 tannpleie for barn fra treårsalderen.

 

 

 

Trygg ferie i Numedal

Prosjektet "Trygg ferie"

Alle kommunene som ligger langs Numedalslågen, fra Nore og Uvdal i nord, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Lardal og Larvik i sør, hadde en ambisjon om fortsatt positiv utvikling i reiselivet og i de relaterte næringene. Kommunenes helse- og omsorgstjenestetilbud er dimensjonert ut fra antall faste innbyggere i kommunen. Selv om flere av kommunene i dag opplever perioder med en flerdobling av innbyggertallet deler av ukedagene og i høysesongene gjennom året, ansees helse- og omsorgstilbudet fortsatt som tilfredsstillende.

 

En fortsatt vekst i reiselivet som er den ønskede utviklingen fra både næringslivet og kommunene innebærer ikke et ”skrekkscenarie” for verken prosjektet eller helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Men, i og med at kommunene har primæransvaret for helsetilbudet for alle som til enhver tid oppholder seg der, er det ønskelig å kunne forutse og belyse aktuelle endringer, omfang, når det vil skje, og hva det kan innebære i praksis for kommunene.

 

Prosjektet har synliggjort en rekke faktorer som påvirker etterspørsel/behov for både beredskap, akutte tjenester og omsorgstjenester. Belastningen på helse- og omsorgstjenesten vil kunne endre seg. Dette med bakgrunn i:


• generelle trender og utviklingstrekk i reiselivet
• satsninger innen reiselivet i (og utenfor) de aktuelle kommunene
• endringer i rettighetsspørsmål og brukernes forventninger

 

Et sannsynlig økt press på helse- og omsorgstjenesten i kommunene kan sannsynliggjøres ved følgende utvikling:


- Økt antall og økt bruk av private hytter
- Økt antall og økt bruk av kommersielle senger
- Økt bruk av camping/caravan, men sannsynligvis kun en liten økning i antall enheter.
- Økt omfang av aktivitetstilbudene og nye typer aktivitetstilbud
- Økt omfang av reiselivet (antall besøkende) i form av dagsturister, gjennomreisende og kunder på kommersielle senger
- Økt trafikk. Antall skadede og drepte i trafikken kan se ut til å fortsatt øke.
- Bedret kommunikasjonstilbud til/fra Danmark/kontinentet.
- Nærheten til store befolkningssentra forsterker utviklingen

 

Kommunene og helse- og omsorgstjenesten kan oppleve et økt press på grunn av disse endringene. I forhold til dagens organisering og lovgrunnlag vil presset på kommunene kunne øke forholdsmessig mer i de kommunene som har reiseliv som vekstområde og som parallelt opplever redusert innbyggertall. Dette gjelder landkommunene.