Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging
To gode venner

To gode venner

Foto: Gunn Hege Laugen

Fra fotokonkurransen MittNumedal.no

 

befolkningsutvikling

 

Tidlige Numedøler

Som nærmere omtalt annet sted, er de første spor etter bosetting i Numedal datert til 6 300 år f.Kr., dvs. i eldre steinalder. De første spor som er funnet etter menneskelig aktivitet i Numedal, er tidfestet å ha oppstått så langt tilbake som for 9 300 år siden - dvs. rett etter siste istid.

 

Hvor mye folk det var i Numedal videre framover gjennom steinalder, bronsealder, jernalder og viktingtid/tidlig middelalder er det lite tall for. De mange fortidsminnene, herunder spor etter omfattende jernutvinning samt bevarte stavkirker og andre middelalderbygninger, viser at det må ha vært bra med folk og stor aktivitet i området.


Seinere kom det flere hendelser som fikk markerte utslag på folketallet i Numedal, deriblant Svartedauen og påfølgende omganger med pest.

 

Pest

Svartedauen ser ut til å ha kommet til Numedal høsten 1349 med kulminering midtvinters tidlig i 1350.

 

Olav Solhjell har gjort et omtrentlig anslag på hvor mange mennesker det bodde i Numedal i åra like før. Han har beregnet at det i 1330 var omtrent 120 gårder i Flesberg, 80 i Rollag og 180 i Nore og Uvdal. Hvis hver annen gård var delt i 2 bruk og med 6 mennesker på hvert bruk, ville folketallet ha vært: 1 080 i Flesberg, 720 i Rollag og 1 620 i Nore og Uvdal. Til sammen kan det altså ha bodd omkring 3 420 mennesker i hele dalen da pesten slo til.

 

I hundreåra framover kom det nye pester med ca. 10 års mellomrom. Mange valgte å flytte fra bygda og bosette seg andre steder. Med gjentagende pester og dårlig klima fortsatte folketallet å minke, og i år 1500 kan det har vært så lite som 700 mennesker i Numedal. I 1530 lå kanskje 8 av 10 gårder øde i dalføret. Det var godt om plass på den tiden. Folketallet hadde minket med nærmere 80 % av hva det var før ”Manndaudevetteren”.

 

Seinere forsto en at det var viktig å isolere de som var syke, noe som førte til at en fikk slutt på epidemiene og folketallet begynte å øke utover på 16-1700 tallet. Gårder som hadde ligget øde ble tatt opp igjen, og rundt år 1700 kan det ha bodd omtrent 3 000 mennesker i Numedal.

(fra visit.middelalderdalen, bl.a. med referanse til Bygdehistorie for Nore og Uvdal).

 

Utvandring på 1800-tallet

Utpå 1800-tallet var etter alt å dømme folketallet i blitt overkant av hva Numedal kunne bære og utvandring både innenlands og ut i verden til andre land medførte en betydelig avlastning.

 

Førstemann var Johan Conrad Riis fra Strålsund i Svene, han bodde Amerika allerede i 1815.

 

Den store utvandringsbølgen fra Numedal til Amerika  startet imidlertid med brødrene Ole og Anstein Nattestad, samt Halstein Fløse, som reiste fra Veggli 8. april 1837. Anstein kom tilbake våren 1838. Han gjorde folk i Numedal kjent med mulighetene i vest og organiserte utreise for andre som ville dra. Enka Gunhild Gjermundsdotter Ødegården, med de 4 yngste av hennes 6 døtre, var blant de som ble med fra Nore og Uvdal i dette følget, som telte i alt 100 personer om bord på skipet «Emilie» fra Drammen. Avreisen fant sted i slutten av mai i 1839. De fleste var fra Numedal og dette markerte starten på masseutvandringa herfra og øvrige deler av Østlandet (se Bygdehistorie for Nore og Uvdal bind II fra s. 143).

 

De første familiefolka som emigrerte fra Numedal, var Ola Herbrandson Åsland med kone og barn i 1838. Det skal ha vært 20 stykker i følget, men bare 12 av disse er registrert fra Flesberg.

 

Amerikafeberen i Numedal var det for det meste over i 1910. Fra Flesberg reiste det i alt 1 475 personer, fra Rollag 1 821 og 2 174 fra Nore og Uvdal (derav 219 fra Dagali).

 

Les mer her:

- Fra Flesberg til Amerika

- Utvandring fra Rollag

- Utvandring fra Nore og Uvdal

 

Kraftutbygging og jernbane

14. mars 1928 var en historisk merkedag i Nore og Numedal. Da sendte det nye kraftverket på Rødberg sine første kilowatt med strøm til Oslo. I åra 1914 til 1928 pågikk den første store anleggsperioden i Nore. Første trinn var det øvre anlegget med kanalisering av Bustrøm og bygging av Tunhovddammen fram til 1920. Deretter bygging av kraftstasjonen (Nore I) på Rødberg.

 

Kraftutbygginga utløste også bygging av Numedalsbanen, med det første godstoget til Rødberg 1. august 1926 og offisiell åpning av banen 19. november 1927.

 

Anleggsvirksomheten utløste behov tilførsel av mye arbeidskraft utenfra og i 1921 utgjorde anleggsbefolkningen i Nore over 1 000 personer. Dette medførte betydelige utfordringer sosialt og kulturelt. «Overfall, slagsmål og drikkegilder hørte nærsagt til dagens orden». «Bygdejentene fikk klar melding om å holde seg unna busen».

 

Det var egne anleggsskoler både i Øygardsgrend og på Bråflåt på Rødberg. Skolestyret i Nore ville ikke ha noe ansvar for skole for anleggsungene og hadde «betenkeligheter av økonomisk og moralsk art». Kraftutbygginga var til å begynne med mer til bekymring enn til gavn for lokalsamfunnet. Da kraftanlegget kom i drift i 1928 ble anleggsfolkene som hadde bosatt seg i kommunen arbeidsledige, og fattigkassa fikk stor pågang. Kraftverket gikk også i den første tida med betydelige underskudd og dermed lite skatteinntekter for kommunen (fra Bygdehistorie for Nore og Uvdal, bind II fra s. 377).

 

Seinere kraftanlegg i Numedal har i liten grad påvirket befolkningsutviklingen, sammenliknet med den første utbyggingen i Nore.

 

Etterkrigstida

Det oppstod en sterk tendens til sentralisering i etterkrigstida. Når verdien av skogen ble redusert, flyttet skogsarbeiderne til sentrale strøk og ble bygningsarbeidere mv.. Skogsarbeidere var høgt verdsatte arbeidstakere.

 

Særlig de nordre delene av Numedal hadde frem til 1970-årene mye utflytting. Folketallet stabiliserte seg i 1980-årene, men har gått noe tilbake igjen fra rundt 1990. Numedalskommunene samlet hadde i tiårsperioden 2004-14 en gjennomsnittlig årlig nedgang i folketallet på 0,1 prosent uten Kongsberg, med Kongsberg en årlig vekst på 1,0 prosent.

 

KA-etableringen i Rollag i 1975 vises tydelig på befolkningstatistikken, folk som flyttet ut på 60-tallet kom nå tilbake.

 

Delvis som svar på folketallsnedgangen, ble bosettings-prosjektet «Lys i alle glas» etablert. I Numedal ble 278 bruk uten bosetting registrert. Etter at prosjektet var avsluttet i 2011/12 var 63 bruk enten solgt eller bosatt.