Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging
Hullete Riksvei 275 ved Kravik i Numedal. Fotografert påsken 1958

Hullete riksveg 275 ved Kravik i Numedal. Fotografert påsken 1958.

Foto: Dagbladet, Johan Brun

 

Den 28. november 1949 hadde sokneprest Solum tenkt å kjøre bil til Tunhovd. Det vil si, ettersom han ikke kjørte selv, var kona med som sjåfør. Presten skulle få unna både konfirmanttime, gudstjeneste og soknerådsvalg på turen. Men til Tunhovd gikk det ingen veg fra Nore. Presten ville derfor kjøre riksveg 275 til Dagali og Geilo, dra sørover Hallingdal til Nesbyen og ta opp til Tunhovd derifra. Han ringte folk øverst i Uvdal og fikk vite at vegen over Dagalifjellet var framkommelig. Men på Rødberg måtte han lensmann Foss som frarådet presten å ta over fjellet. Så Solbu måtte snu og velge ruta over Lampeland, Prestfoss, Krødsherad og Hallingdal i stedet. Men fra grensa mot Veggli var ikke veien brøytet, og i Flesberg hadde mange biler kjørt av veien. Heller ikke veien over Lyngdal til Prestfoss var brøytet. Da led det så langt utpå dag at presten gav opp. Han måtte komme seg til Nesbyen med tog i stedet. Under oppholdet i Tunhovd neste dag skrev presten brev til Vegsjefen.

 

Når man ser bort fra noen få bruer og svinger som ble utbedret var Numedalsvegen den samme som før krigen. Særlig langs fjordene i Nore var vegen smal og svingete. Når større biler møttes, måtte den ene rygge til en møteplass. Ved inngangen til 1960-tallet var vegen en av de dårligste i hele fylket.

 

KILDE:

Kåre Olav Solhjell, Bygdehistorie for Nore og Uvdal III