Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging
Opplaering i vannet

Opplæring i vannet

Foto: Ann Sidsel Grøtgjorden

Fra fotokonkurransen MittNumedal.no

 

 

Numedalslågen som ferdsels- og transportåre

 

Ferdsel sommer og vinter

Før vegnettet kom skikkelig på plass i Numedal, med nødvendige bruer, var det daglig ferdsel på Lågen med frakt av folk, dyr eller varer. På vinteren var det stor trafikk på isen, resten av året med båt eller ferje. Utfordringene var størst vår og høst når det blei usikker is. Mange plasser var ungene avhengig av å krysse Lågen for å komme til skolen, men i isløysinga ble det ofte nødvendig å holde seg hjemme noen dager.

 

Varetransporten på Lågen hadde periodevis et stort omfang og foregikk på isen vinterstid med hest og slede. Mye handlet lenge om køltransport til sølvverket, men etter hvert som det kom butikker oppover Numedal ble det også jevnlig behov for annen varetransport. Dette var en kald fornøyelse for lasskjørene midtvinters, med lave temperaturer og iskald trekk langs elva.

 

Skøyter var også i omfattende bruk, både i leik og som framkomstmiddel. Alle bygdene langs Lågen har historier om gode skøyteløpere.

 

"Levord Hellekson Nord-Fekjan (1791-1848) var så glup til å gå på skeisur. Det var ein juledag at prestefrua vart sjuk, og så spurte presten han Levord om han ville gå til byen etter medisin. Og da presten gikk inn i kjørkja til messe, skulle han Levord i veg, men så sto han der ved kjørkjeléet da presten kom ut att, au. "Men du da, min kjære Levord, du lovte mei jo å gå til byen etter medisiner!" sa presten. "Hær e' døm," svara Levord og gav han medisinene. Da hadde han vøre til byen med presten hølde preke, og enda så hadde han vøre innom på ei stelle og drøkke kaffe. Frå Flesberg kjørkje til Kongsberg er det tri mil, men det var hålis på Løgen" (formidlet av Sigurd Vinger).

 

Sigurd Vinger forteller mer om ferdsel og frakt HER.

 

Tømmerfløtning

Numedalslågen med sideelevene har vært et av landets viktigste vassdrag for fløtning av ved og tømmer. Allerede i middelalderen var det havn for utskiping av tømmer og trelast ved Larvik.

 

Med oppgangssaga som kom i bruk tidlig på 1500-tallet, og deretter etableringen av jernverket hos grevskapet i Larvik samt Kongsberg Sølvverk på Kongsberg på 1600-tallet, ble det hard kamp om trevirket i områdene oppover langs Lågen. Dette medførte både tvangsarbeid og tvangslevering, men på den andre sida også gode arbeids- og inntektsmuligheter. I 1690-åra skreiv fogd David G. Klim følgende: «Numedølene kan ikke kalles mer fattige og utarma enn andre. Er det én fattig i Numedal, er det hundre i andre bygder». Her ligger sannsynligvis også en viktig forklaring på at det har vært økonomi til å holde ved like det store antallet middelalderbygninger i Numedal.

 

Arbeidet med tømmerfløtning, i Numedal oftest benevnt som brøtning, var et eget og nokså risikofylt håndverk med kunnskap, ferdigheter og terminologi bygd opp gjennom mange generasjoner erfaring. Det var nødvendig «å læra å lese vatnet». Blind kraft førte ingen vei, en måtte arbeide med vannet ikke mot. Dette var kunnskap som blei overført fra en generasjon til neste blant fløterne.

 

I nyere tid ble avsetningen til jernverk og sølvverk overtatt av behov til ny skogindunstri, men i 1979 ble tømmerfløtningen i Lågen avløst av transport på veg og jernbane. Med det var et av de viktigste kapitlene i Numedals kulturhistorie avsluttet og kunnskapen om håndverket på veg ut. Det som er dokumentert og bevart av historie og kulturminner kan vi imidlertid bære med videre oss i fortellingen om Numedal.

 

Utan Laugen, sidelvene, ja utan vatnet hadde ikkje skoghistoria vore så rik og heller ikkje så inntektsgivande. Laugen låg der og ligg der enda i sin ævlause del av det evige kretsløp. Klar til bruk. Gjennom hundreåra bygde folket langs Laugen opp ein svær kunnskap om vatnet og om Laugen som transportåre. Då fløtningen tok slutt i 1979 vart det klypt av ei streng med kunnskap som var bygd på århundrers erfaring (fra "Til skogs i Rollag").

 

Nå mest fritidsaktiviteter

I dag er ferdselen på Lågen først og fremst knyttet til fritidsaktivitet i form av båtliv og fiske. Her ligger det et stort og lite utnyttet potensiale for organiserte aktivitetstilbud med bruk av kajakk, kano eller båt - som Lågen er veldig godt egnet for på mange strekninger.

 

Kraftutbygging og klimaendringer har medført at det sjelden er sikker is på Lågen vinterstid nå lenger. Unntaket er fjordene i Nore og Uvdal, hvor isfiske er en utbredt aktivitet.

 

 

Les mer:

• Jan Grønseth (red.): Livet langs Numedalslågen. Villmarksfoto/Bokprosjekt Lågen 2001.

• Even Tråen, Narve Lid og Ingvar Moi: Til skogs i Rollag. Rollag og Veggli Skogeigarlag 2015.