Regionalpark Numedal - Landskaps- og ressurskartlegging

ferdsel og Frakt

 

"Levord Hellekson Nord-Fekjan (1791-1848) var så glup til å gå på skeisur. Det var ein juledag at prestefrua vart sjuk, og så spurte presten han Levord om han ville gå til byen etter medisin. Og da presten gikk inn i kjørkja til messe, skulle han Levord i veg, men så sto han der ved kjørkjeléet da presten kom ut att, au. "Men du da, min kjære Levord, du lovte mei jo å gå til byen etter medisiner!" sa presten. "Hær e' døm," svara Levord og gav han medisinene. Da hadde han vøre til byen med presten hølde preke, og enda så hadde han vøre innom på ei stelle og drøkke kaffe. Frå Flesberg kjørkje til Kongsberg er det tri mil, men det var hålis på Løgen."

 

Lågen var den ubestridt viktigste ferdselsåra gjennom den nedre delen av Numedal før i tida. Når den var isfri, har den opp gjennom tidene sørget for godt som gratis frakt av tusenvis kubikkmeter med tømmer og lakterved, ved sida av andre tunge varer som jern, huder og skinn. Når isen la seg, forvandla den Lågen til datidas autostrada, der hestekrefter i si rette forstand rådde grunnen. Det gikk karavaner med varer av mange slag, ikke minst korger med trekull som skulle til smiene på Kongsberg. Strekninger med rolig vann som gjorde dem noenlunde trygt farbare, kaltes gjerne løyter. De bar navn som Langeløyte, Sveneløyte og Kongsbergløyte, og var avbrutt av fosser som Grettefoss, Gvamsfoss, Langeidfoss og Trøllerudfoss, og til tider også stryk som Toskjestryken, Strålsundstryken og Fillestryken. Selve navnet Langeid er et vitne om dette, for ordet eid bruktes fra eldgammel tid av for å betegne et landstykke mellom vann, det vil her si ei lang hindring i vannveien på grunn av fossefall. Og i Sandsvær har navnet Efteløt overlevd. Det het i gammel tid Elptar-leyti, der første ledd betyr 'svanes'-, og trolig sikter til elveløpet, som har form som en svanehals. Det er et generelt inntrykk at mange gamle navn langs vassdraget har blitt til på den måten at de er gitt med perspektiv fra Lågen og med den som utgangspunkt. Som noen av mange videre eksempler kan nevnes Kjerre, Rollag, Nomme, Rollagsenga, Toskje, Svene, Bever (disse tre hadde opphavelig endinga -efja), Bikjenn, Labru, Komnes og Larvik.

 

Ikke uventa har vi oldfunn fra steder der de reisende måtte i land, slik er det for eksempel ved Grettefoss (flintdolk) og Langeid (vikingetidsøks).

 

Av spesiell interesse er gårdsnavnet Koppangen i Svene, ved det gamle sundstedet Svenesund og Svene kirke. Her har det som navnet forteller vært en kaupang, altså et handelssted. En sannsynlig bakgrunn for dette kan være at det var et knutepunkt for gamle ferdselsårer, slik at den gamle Nordmannsslepas forlengelse delte seg i ei grein som førte mot Larvik og Grenland, og ei som førte over de låge åsene mere østover mot Drammensvassdraget og Akershus. I 1528 heter det at folka i Numedal ikke ville ha noen fogd hos seg, så det var Andres lensmann som sto for innsamling og frakt av skatter, landskyld og bøter i form av penger, sølv, skinn, smør, tøy, hest, kyr og sauer som skulle til Akershus slott. Det er sannsynlig at Andres lensmann bodde nettopp her på Koppangen, og at det da naturlig nok var både folkesamling og handel og her. Og vi kan skimte tradisjonen videre bakover i tida, for det kan høres ut til at det alt før 1328 bodde en lensmann her, nemlig en som het Torleiv Kjetilson.

 

Når det gjelder den ferdselsåra som fulgte Lågen mot sør, så kan denne og Nordmannsslepa nordfra ha vært forbindelsen mellom de gamle ynglingerikene i Vestfold og på Vestlandet. Før vi kom direkte inn under Akershus, hørte vi styringsmessig inn først under Grenafylke og Skiens syssel, og fra 1561 under Brunla len, og rettslig sett hørte vi til Skien lagdømme. Dette borger for at det må ha vært stor ferdsel også denne veien opp gjennom tidene (formidlet av Sigurd Vinger).

 

Litteratur:
Flesbergboka bd 1 (utg. 1989) s. 216, bd 5 (utg. 1997) s. 624-625, bd 6 (utg. 2001) s. 714-715 og s. 546-547.

 

Tov Flatin: Flesberg, bd 1 (utg. 1917) s. 224, f.

 

Kaupang og ferdselsveier. Artikkel av Kristoffer Skolem i Laagendalsposten 6. mai 1975.

Fra Sevle ble kista rodd til Nore stavkirke der Tunhovdskrubben ble gravlagt utenfor kirkeporten.